Abstract:
Bakgrunn: I Norge forekommer det flere svangerskapsavbrudd hos innvandrere enn hos etnisk norske. Hensikt: Målsettingen med studien er å belyse hvordan uønskede svangerskap og svangerskapsavbrudd blant ikke-vestlige innvandrere kan forebygges. Metode: Studien er basert på semi-strukturerte intervjuer med representanter fra de største ikke-vestlige innvandrergruppene; Eritrea, Pakistan og Somalia, samt med åtte jordmødre og leger fra Østlandsområde som er i daglig kontakt med målgruppen, samt supplerende informasjon basert på registerdata. Resultat: Intervjuene viste til de eksisterende utfordringene helsevesenet har for å kunne nå målsettingen om å redusere antall ønskede svangerskap og aborter. Resultatene viser følgende: • Særegne forhold i Norge og kulturelle forhold som religion, normer og tradisjoner har stor betydning for kvinnenes forhold til prevensjon og behov for abort. • Innvandrerkvinnene har behov for økt kunnskap og trygghet innen familieplanlegging. • Innvandrerkvinner har behov for betydelig mer tid under konsultasjonen enn det vanlige. Konklusjon: Forebyggende tiltak er å sikre at kvinnen møter til 6-ukerskontroll etter fødsel. Det bør tas utgangspunkt i den enkeltes kvinnenes kulturelle og situasjonsbetingete forhold slik at hun nåes med tilrettelagt informasjon. Tilrettelegging bør ta utgangspunkt i kvinnens kunnskap om prevensjon og egen kropp, samt språkforståelse. Helsestasjonen bør følge opp dette temaet med familien i hele barnets første leveår.
