Abstract:
Hensikt: Utforske hvordan kartlagte aktivitetsproblemer og funksjoner i individualiserte og standardiserte instrumenter reflekteres i foreldrevalgte mål. Sammenligne hvordan instrumentene fanger opp endring. ��� Design og Metode: En kvantitativ studie av individualiserte og standardiserte instrumenter. ��� Materiale: Tretten barn med cerebral parese (CP), gjennomsnittsalder to år og åtte måneder, som deltok i et familiesentrert habiliteringsprogram. Canadian Occupational Performance Measure (COPM), Goal Attainment Scaling (GAS), Pediatric Evaluation of Disability Inventory (PEDI) og Gross Motor Function Measure (GMFM-66). ��� Resultat: Foreldrene identifiserte 53 aktivitetsproblemer i COPM og 74 mål i GAS, hovedsakelig innen kategoriene personlig stell, mobilitet og lek. Førtifem prosent foreldrevalgte GAS mål samsvarte med problemer i ferdigheter/aktiviteter i COPM og i PEDI, og 26 prosent i GMFM-66. Både individualiserte og standardiserte verktøy viste klinisk viktig endring (p<.002), men ikke positiv korrelasjon. Korrelasjon mellom antall oppnådde mål og forbedret endringsskår varierte for det individuelle barnet. �� Konklusjon: COPM og PEDI er i større grad enn GMFM reflektert i foreldrevalgte GAS mål. COPM kan ivareta en familiesentrert praksis ved å fremme foreldres identifisering av aktivitetsproblemer. PEDI og GMFM sikrer en standardisert evaluering over tid. Alle instrumentene var sensitive for endring, og lav korrelasjon indikerer at de evaluerer forskjellige aspekter ved motorisk funksjon.
